Gode gamle Olaf Nilsen til venstre.
Inngang både fra gata og bakgården.
Disken med steinplate, gikk i hele husets lengde på østsiden.
Strand øverst i bildet.

Tatt fra Westgården og før asfaltens tid.

Tror bjørktrærne var borte i 48, sansynligvis før.
Men, manns minne !!!!!

Husker også godteriglassene på disken, var vel det mest spennende.

En av di minste husene på høyre side,var det kjøttforetnig der?Lurer om det har noe med oppskjær-skalker og gjøre.Koselig bilde.

Det var en slakteforretning i Westgården men det tror jeg var når vi var veldig små Astrid. Kommer på oppskjær-skalker og det tror jeg var slakter Grønli, men jeg husker ikke hvilket hus han hadde utsalg i men jeg tror huset lå der Stjørdals-stua ble bygget.

Ingen slakter i husene til høyre.
Det var en slakter i vestre ende i Westgården som Einar Olav nevner, men han måtte
slutte og reise fra Stjørdal p.g.a. rykter om en del uregelmessigheter.
I ettertid viste det seg at slakteren var uskyldig.
Senere hadde Bøndenes utsalg der.
På nordsiden, litt lengere ned i gata, holdt slakter Berg til.
Jeg var med min mor dit om lørdagene for å kjøpe søndagsmiddag
da jeg var liten.
Bestandig mye folk der. Husker at betjeningen var blide og hyggelige.
Vi ungene fikk bestandig noen skiver kjøttpålegg eller en skalk mens vi ventet.

I huset til høyre holdt slakter Johan Grønli( senere oppkjøpt av Bøndernes Salgslag – “Stjørdals-stua”, videre på samme side Hans O.Morken som utviklet Morken Metallvarefabrikk,senere Tore Ligaards første utsalgssted,videre oppover til Stjørdalingen, Klara Hjelseth og gullsmed Odd Størseth.
Flere nevner Westgården som i år 1900 var registrert som “Øyanmoen”(Øymoen). Første bosetting ved Hågen “Traug-Hågen”Pedersen, døpt 1781 fra Leirfall i Hegra. Hotelldrift ved Abel Kristine Holte, f. 1850. Slakter S.E. Berg begynte også med hotelldrift på samme sted, men flyttet nedover i gata. Senere overtok fanejunker Krogstad. Lite kjent er det at fotballklubben Freidig (Blink) ble stiftet i gårdens lokaler. I 1919 overtok Margido Westgård som drev som vognmann og gårdsdrift samt utleie av leiligheter.
Vår familie bodde der i 1939, da bygningen ble utsatt for brann.
I “nyere tid” på vestsiden: Slakter Storø, Bøndernes Salgslag, Fargehandler G. Larsen og “Radio Strand”.
I hovedbygningen har det også vært mange ulike forretningsdrivende, men den første var Zakarias Fornes med bakervirksomhet i 1850. Flere frisører, frukt og tobakksforretninger ved Ligaard og senere Richstad i 1939, foto og garnforretning ved Augustine Holand før hun kjøpte “Rosenborg” på andre side av gata. Dette er et område hvor den første handelsvirksomhet utviklet seg på stedet. Ole Håbetsnes Nilsen fra Kvislabakken begynte i 1880 på andre siden av gata på eiendommen “Lund” og utvidet senere med naboeiendommen “Centrum”.
Hele området ble videreutviklet etter at Samvirkelaget kjøpte Westgården i 1964.

Utrolig Jan Algar hvor mye historie et bilde kan romme. Det kan sikkert vært skrevet ei hel avhandling om hvert hus på bildet. Takk for all informasjonen.

Kanskje du kan fortelle oss hvor bildet av Finn Finnanger er tatt. Det ble lagt ut for noen dager siden.

Terrengløypa til oss unger i området gikk rundt meieriet, gjennom Westgården videre vestover potetåkeren til Alf Minde – det vil si der E14 går i dag.

Jeg har studert bilet med Finn Finnanger. Ingolf Skille hadde sin butikk i nr. 29 ( Ingebjørg Berg – eiendommen “Rønning” – “Berg-kafeen”) under og like etter krigen.
I 1948 skjedde en tragisk ulykke på tomta etter at nr. 31 ble revet ( “Stokmo” – “Udduvold”). Gavelveggen mot øst til nr. 29 ( Berg) var en murvegg. I en meget sterk vind ramlet hele veggen ned. På dette tidspunkt befant det seg noen unger rundt 13 år på tomta der Skille hadde sin kiosk. To av ungene sprang til hver sin side, men Dagfinn Jordal( 13 år) sprang rett østover og ble truffet av murveggen. Han omkom.
Dette mener jeg å huske var en søndag ettermiddag.
Tilbake til kiosken: Jeg mener bestemt at kiosken var rød – kan ikke huske annen farge.
Jeg tror heller bildet er tatt utenfor bildeleforretningen til Ivar Gundersen i Innherredsveien – noen andre også er inne på.

Et aprops til Jan Algars beretning om ulykken med murveggen som falt ned:Det skjedde en søndag i desember,det var den dagen juletreet ble tent og juleutstillingene ble åpnet, så sannsynligvis var det første søndag i advent.Jeg bodde i andre etasje i huset, og til tross for at jeg var bare 4 år husker jeg at vi hørte en merkelig lyd og skjønte ikke hva det var.Husker min mor ble svært skremt.Noen dager etter husker jeg at den omkomnes søster kom hjem til oss for å hente brorens lue og votter.Den situasjonen har brent seg inn i mitt hode.
Såvidt jeg husker var kiosken til Skille alltid rød, og det var heller ikke noe tregjerde på høyre side av den.

De fleste forretningene på Stjørdal i “gamle dager” er nevnt på
forskjellige steder i origo.
Men det er en forretning som ikke var synlig fra gata.
Det var “gotteributikken” til Brynjulf Køhler.
Jeg prøver å huske hvor den lå.
Den lå i et lite tilbygg i en bakgård på nordsiden og ganske langt oppe i gata.
Tilbygget gikk nord-syd i vestenden av bakgården med inngang på østveggen.
Det er noe som sier meg at det var i bakgården i bygget der urmaker Bjerve holdt til
eller muligens lengere oppe.
Er det noen som husker hvor den var?
(Setter min lit til Jan Algar)
Apropos slakter Grønli. Jeg kan overhode ikke huske at det var en slakterforretning
i det huset, men “manns minne.”
Hvilken tidsperiode snakker vi om?

Brynjulf Køhlers forretning lå mellom bensinstasjonen til Olaf Nilsen og Kristoffersenhuset. Han drev vel mest med tobakksvarer, men hadde en god del gotterier.

Jeg støtter Einar Olav når det gjelder beskrivelsen av Brynjulf Køhlers forretning.
Til Ivar:
Jeg vet dessverre ikke når Grønli sluttet med slakterforretningen, men firma Bøndernes Salgslag kjøpte gården " Nøisomhed". Opprinnelig var dette en større eiendom som ble delt i 1890. I Østre Nøisomhed overtok Hans Olsen Morken (Morken Metallvarefabrikk)
Det nye huset fra midten av 1950-tallet – skulle huse vårt kjære “Stjørdals-Stua” i 2.etg.

Hvis forretningen til Køhler lå mellom bensinstasjonen og Krisoffersengården,
må han ha flyttet dit i et nytt bygg mye senere.
I den tidsperioden jeg bodde i “Drægsetgården”, fra ca 46 til 53, var det ikke
noe hus der dere henviser til.
Mellom bensinstasjonen og Krisoffersengården sto det den gang
en bilrampe. Den sto Nord-Syd.
Jeg var i forretningen mange ganger og kjøpte noe vi kalte “snuspulver”
Det var poser med lakrispulver som var kjempegode, men vi var vel
ikke så godt vant den gangen.
Jeg gir meg ikke på at forretningen lå akkurat slik jeg har beskrevet den.
(Egen som jeg er)

Vi får ta en fotokveld for “ækt hæsj-ramp”, Ivar !
Det er ikke sikkert du blir fornøyd med mitt svar, men jeg besitter et foto som viser huset hvor Køhler drev frukt/sjokolade, sukkertøy og tobakksforretning. Du har imildertid rett i at huset var trukket litt tilbake i forhold til huset til Bjarne Kristoffersen. Du har også rett i at huset hadde en fløy som gikk i nordlig retning. Vestveggen på huset hadde forøvrig en brannmur – noe som kanskje var påkrevd på grunn av bensinstasjonens beliggenhet.

På side 29 i dette albumet er det et bilde av huset til Brynjulf Køhler hvor det ligger vegg i vegg med første utbyggingen til Olaf Nilsen og det viser at det er ganske gammelt.

Ang. slakter Grønli, så kan jeg skjekke opp det . Johan Grønli var i slekt med tanta mi.

Dette termometeret sto på butikken til Køhler.

Hvis Køhler hadde forretningen
i tilbygget på Kristoffersengården, og det hadde han tydeligvis, med adkomst fra bakgården,
og at inngangsdøren var på østveggen, har vi rett alle sammen.
Med det samme vi er i området: I tillegg til oppkjøringsrampen for biler, som det var svært lite av den gangen, mener jeg at det sto et stativ for å tjore hestene til når bøndene var på handletur. Tror det sto mellom bensinstasjonen og bilrampen.
Stativet var av betong med jernringer.
Samme type stativ sto også utenfor det gamle Samvirkelaget.
Husker det ble et svare styr hvis det ble tjoret en hoppe med rette odøren ved siden av gampene.

Vi omhandler ei tid da hestekrefter var knyttet til dyreriket. Den gang hestemøkka ble kostet bort fra “gata” av Axel Holt.
Det var den gang vi fikk innledningen til at bilen ble allemannseie.
Det var den gang svenskehandelen på ingen måte var noen " Harry-turer".
Det var den gang ei VW boble kostet 14 000 kroner.
Det var den gang vi lar tankene vandre tilbake til, og på alt det positive vi opplevde i ungdomsårene.
Fortsetter jeg videre nå, så begynner vel tårene å dryppe på PC-en.

Så enig, så enig Jan Algar.
Etter at jeg begynte å følge med på origo, har det dukket opp utrolig mange minner som jeg trodde var borte for alltid.
Utrolig hva som er lagret mellom ørene, og som dukker frem med den rette triggingen.

Et apropos til Jan Algars nevning av Axel Holt.Såvidt jeg kan huske var det alltid han som bar det norske flagget til slutt i borgertoget på 17.mai.(Nå snakker jeg om 50tallet,kanskje han fortsatte utover på 60tallet også?)

Køhlergården var ikke et tilbygg til Kristoffersengården men lå for seg selv. Butikkdøra lå mot gata og hvis jeg ikke husker alt for mye feil var det enda en dør som vendte ut mot gata. Husker også på at Brynjulf hadde et bakrom hvor han alltid oppholdt seg når han ikke var i butikken. Mener også at Synnøve, kona til Øystein Teigen var butikkhjelp “dame” hos Brynjulf.

Det husker jeg også Lalle, på den tiden het hun Synnøve Viken,tror ikke hun var gift med Øysstein da`?? Mali Leirfall og jeg sto utenfor Køhlerbutikken og solgte Liljekonvall,det ble et forferdelig tordenvær og vi hadde blanke melkebøtter som var små som vi opbebvarte Liljekonvallen i,vi hadde lært alt som var blankt var farlig i.f til lyn.Brynjulf kom oss til unsetning,vi fikk sitte på bakrommet til uværet var over.Det luktet så godt av frukt og tobakk!! Husker godt det var en dør til venstre også,tror ikke det bodde noen der.Det var gangbart og vel så det mellom Heimlyst og Kristoffersengården ,det er jeg nesten sikker på .

Køhlergården eller Heimlyst som gården hette ble bygd i 1922. Vegarbeider John Viken fra Åsen kjøpte eiendommen i 1932. Da Viken overtok eiendommen drev urmaker Gunnerius Wærnes urmakerforretning i gården. Fru Johanne Viken drev kransebinderi i vestre ende av gården.
Rundt 1935 flytta Brynjulf Køhler inn med sin frukt- og tobakksforretning i østre ende av huset. Han hadde startet sin forretningi 1932, men da i lokaler i Kjeldaasgården. Køhler drev sin forretning fram til 1974. Han var også kommisjonær for Norsk Tipping da de startet opp i 1948.
Etter at Johanne Viken sluttet med sitt kransebinderi, startet frøken Vold et lite parfymeri i lokalene. Dette skjedde like før 2. verdenskrig brøt ut. Under krigen og i flere år seinere ble vestre del av huset benyttet som leilighet.
Ei fagforening hadde også en tid kontorhold her.
Eiendommen ble i 1975 kjøpt av firma Olaf Nilsen og huset ble revet. Firmaet kunne i 1977 åpne et nybygg på eiendommen, tilbygg til det tidligere oppsatte forertningsbygget på eiendommen Centrum.

Ja det er utrolig hvor mange minner som dukker opp,alt er ikke helt på plass.men med litt drahjelp av dere og mimring ,"strøymar"det på.Dette er sikkert helt på jordet,men bodde Jorulf Viken event,hadde hybel eller en liten leilighet i bakgården til Brynjulf Køhler,eller bare var han mye der??

Slakter Grønlie var der bøndenes lå,og tidligere var slakter Borgen der.I westgården var det slakter Storø, som virket, han ble riktignok beskylt for uregelmessigheter, men kan ikke huske at han ble dømt for noe.
H.A.

Stadig like forvirret.
Hvis vi er enige om at Køhler hadde forretningen i et hus som lå nord-syd
fra nord-vest enden av Kristoffersengården, kan den umulig ha hatt inngang mot gata.
Som nevnt tidligere, var det ikke noe hus mellom bensinstasjonen og Kristoffersengården.
Det sto en biloppkjøringsrampe nord-syd noen få meter fra vestveggen på
Kristoffersengården. Vi snakker nå om slutten av 40-tallet.
Jeg er 99.99% sikker på ,(må ha en liten fluktmulighet), at inngangen den gangen var på
østveggen inne i bakgården.
Det er mulig at inngangen ble flyttet etter den tiden.
Er forøvrig veldig imponert over hvor stor lokalhistorisk kunnskap noen har.

Einar Olav henviste til et bilde på side 29 i Stjørdalsbilder. Det var tungvindt å bla seg bakover, men der var det et bilde av huset til Køhler.
Det skulle kanskje avklare det meste.

Ivar S.F.Huset du ser på dette bildet bak bensinstasjonen er det huset Brynjulf Køhler drev sin butikk.Huset står i øst-vest retning.Det er mulig det hadde en nord-sør fløy også,men det er irrelevant i denne sammenhengen(?)Butikken hadde inngang fra Kjøpmannsgata, og så vidt jeg husker opptok butikken den østre delen av 1.etasje.Han hadde leilighet ved siden av butikken i 1.etasje.Det var passasje mellom dette bygget og Kristoffersengården,såvidt jeg husker.Det var sikkert en inngang fra gårdsida også, men den ble ikke benyttet av butikk-kundene.Den bilrampa du husker sto på bensinstasjonsområdet mellom bensinstasjonen og det huset B.Køhler drev forretning.Jeg baserer mine kunnskaper på hva jeg husker fra 50tallet.Forøvrig viser jeg til hva Alf-Erik A. har skrevet lengre oppe.

Er ikke forvirret lenger.
Har studert alle bildene fra det aktuelle området.
Feilen var at jeg trodde Kristoffersengården var det huset som lå næmest bensinpumpen.
Dere har selvfølgelig rett.
Får skylde på at det er ca. 60 år siden jeg sprang rundt i knebukser i dette området.
Men jeg gir meg ikke på at jeg var i butikken og kjøpte snop fra inngangen i bakgården.
(Med åpning for erindringsforskyvning)
Enten startet han der, eller så var det kanskje p.g.a. ombygging, eller så var det
en tilsvarende butikk i nærheten. Og det var det vel ikke?
Artig diskusjon. Ha en fin dag alle sammen.

Som regel kommer det noe godt ut av diskusjoner Ivar,tror vi alle har våre “egne” opplevelser også,som vi tar med oss…På den tiden var det vanlig at vi gikk bakveien?? Etter stengetid.Spøk!!!

Den eneste butikken jeg kan komme på som hadde inngang (også) fra baksiden var “gamle” Olaf Nilsen(Johnsen i dag).

Stemmer det Lars og det er sikkert den Ivar husker.

Brynjulf køhler hadde inngang til butikken ifra gata, men han hadde inngang til leiligheten i bakgården.Han var foresten dekoratør også og laget utst8llinger i forretningene på Stjørdal.Huset Køhler hadde var visst i Vikens eie tidligere og det lå imellom Nilsens bensinstasjon og Kristoffersen.På baksiden av bensinstasjonen var det en bom, for å tjore hestene.Rampa for å kjøre opp biler var imellom bensinstasjonen og Køhler.

At Olaf Nilsen hadde to innganger vet jeg godt.
Bodde som nermeste nabo til Olaf Nilsen i ca 45-46, og har jogget
gjenom butikken mange ganger.
Vi glemmer hele bakgårdsproblematikken.
Vi fikk i alle fall diskutert Brynjulf Khøler, og det var interessant.
Og så vet jeg nå hvor forretningen lå.
Artig og informativ dialog.

Hei igjen alle sammen.
Det er over et år siden Brynjulf Køhler ble “utdebatert”
Her er en ny en:
Kan dere huske en salmaker som hette Hvitsand? Og husker noen av dere hvor i gata han holdt til?
Jeg tror det var på nordsiden i nærheten av “kinoplakatene”

Kan ikke navnet være Kvithyll som jeg mener hadde verksted i bakgården til Augustine Holan, senere Reimers ?

Kanskje det var Kvithyll. Husker du hva han hadde som hovedaktivitet?

Hei igjen!! Eneste jeg kan minnes ,Salmaker/skomaker,noe i nærheten av kinoplakatene,i Holm bygget?Event,i enden av" mama-Rosà"??

Kan ikke erindre noen salmaker Hvitsand i gata. Noen av dere nevner skomaker Arne Kvithammer som hadde verksted i bakgården til Augustine Holan.Husker ikke at han drev som salmaker,men yrkene skomaker/salmaker er jo noe beslektet. Det er riktig at det var en skomaker i Holmgården(Kveldskvile) også. Det var skomaker Stokke i to generasjoner.Jeg husker bare den yngste nemlig Sturla Stokke. Han var bare skomaker, og en trivelig kar.

Ola O Stokke som bodde i Fredensborg 2 og hadde skomaker virksomhet i ei lita brakke i nærheten. Kunne di være av samme fam?

Var ikke Kvithyll men Kvithammer som du sier Lars.

Lars har rett!
Skomaker Arne Kvithammer var forøvrig en habil fotballspiller. L.M. Stokke drev som skomaker i “Kveldkvile” – eller Holmgården/Havdalsgården som den også benevnes som – sammen med sønnen Sturla. Sturla fortsatte etter farens død. Det var imidlertid en som drev som salmaker i 2. etg. av bygningen som huser “Mamma Rosa” i dag, men dette var før min far begynte å innrede denne delen av uthusbygningen som fotoforretning, Oskar A. Johansen Foto og Kino. (Jeg husker godt oppryddingen i 2. etg. med salmakerutstyr).
Odd Ekle og Ludvig Aasback fra Muruvik overtok min fars forretning i 1945/46, og deretter fortsatte Dagfinn Furunes i samme lokaler.
Jeg vet ikke navnet på han som drev som salmaker før og evt. de første årene av krigen, men her er det nok Arne Kvithammer som er svaret.