Stjørdalsbilder bruker Origo til å lage sidene sine. Det kan du også gjøre.
Origo er sosiale nettsteder for alle. Med Origo kan du blogge, lage bildealbum, sette opp kalendere og diskutere med folk. Du kan enkelt starte nettsteder for firmaet ditt, foreningen din, familien din eller bare deg selv.
Her sett mye av den rørtypen.
Vannrøret fra Fjergen (Nydammen) til kraftstasjonen i Kåpperå var trerør
med den dimensjonen. Produsert av Trerørfabrikken.
Samme fra Funnsjøen til Nustafoss i Meråker. De ble etter hvert skiftet ut
med stålrør.
Bildet er neppe fra noen av de stedene, for rørene der oppe ble lagt på fundament over bakken.
Ble rørene laget på samme måten som tretønner? Staver som ble holdt sammen med strammeband rundt? Karene på bildet er stjørdalinger skjønner jeg. Var de med for å legge rørene slik at de ble liggende rett? Uansett hvor i landet?.
Så vidt jeg vet så var det not/fjærsystem på stavene. Også på endene slik at røret kunne produseres fortløpende.
Vinkelen på stavenes not/fjærside bestemte rørdiameteren.
Stavene var innsatt med kreosot hvis jeg ikke husker feil.
Rørene ble ganske sikkert satt sammen på stedet.
Å skjøte sammen ferdigproduserte seksjoner var vel ikke mulig.
Bommet med teorien min om at rør med stor
diameter ble satt sammen på stedet.
Nytt bilde fra “Trærøra” viser at rørene ble
ferdigprodusert på fabrikken.
Kommentarer
Her sett mye av den rørtypen.
Vannrøret fra Fjergen (Nydammen) til kraftstasjonen i Kåpperå var trerør
med den dimensjonen. Produsert av Trerørfabrikken.
Samme fra Funnsjøen til Nustafoss i Meråker. De ble etter hvert skiftet ut
med stålrør.
Bildet er neppe fra noen av de stedene, for rørene der oppe ble lagt på fundament over bakken.
Fra Funnsjøen til Funna tror jeg Ivar.
Bildet er tatt i 1938 på byneset i Trondheim.
Navn på fire menn foran er fra venstre:Helge Rimul—Einar Svingen—
Johan Sakshaug—Jakob Larsen
Ble rørene laget på samme måten som tretønner? Staver som ble holdt sammen med strammeband rundt? Karene på bildet er stjørdalinger skjønner jeg. Var de med for å legge rørene slik at de ble liggende rett? Uansett hvor i landet?.
Så vidt jeg vet så var det not/fjærsystem på stavene. Også på endene slik at røret kunne produseres fortløpende.
Vinkelen på stavenes not/fjærside bestemte rørdiameteren.
Stavene var innsatt med kreosot hvis jeg ikke husker feil.
Rørene ble ganske sikkert satt sammen på stedet.
Å skjøte sammen ferdigproduserte seksjoner var vel ikke mulig.
Til Funna selvfølgelig Einar Olav.
Det burde jeg vite. Var med på det store vedlikeholdsarbeidet
på rørgata fra Funnsjøen til Funna sommeren 60.
Bommet med teorien min om at rør med stor
diameter ble satt sammen på stedet.
Nytt bilde fra “Trærøra” viser at rørene ble
ferdigprodusert på fabrikken.